tivar, hvó Hlórriþa hamar of søtte lJrkl33, of þat réþo riker tivar, livi være Baldre baller draumar Bdr l3; gen. segjm þat et tionda, alz þú ti va røk q11, Vafþrúþner! viter Vm38x, segfm þat et tolfta, hvi Jm tiva røk q11, Yafþrúþner! viter Vm42*; acc. þat kann ek et fjogrtánda, ef ek skal fyrþa lij)e telja tiva fyrer Hqv 1592.
Composita: sig-tivar, val-tivar.
* ti vorr, m. gott: sg.dat. ek så Baldre, blau{)gom tivor, Of>ens barne, ørlQg folgen Vsp 322.
ti I) a (dd; norw. tida) gelüsten: prs. ind. sg. 3. á fjalle ej>a firþe ef J)ik fara tíþer, fásktu at vir{)e vel Hqv 115*, ráj) fm mér nu, Frigg! alz mik fara tíþer at vitja Yaf-þrúfmes Vm 1 *, vaxat þú nu, Yimor! alz mik J)ik vaf>a tiþer jQtna garþa i FM 61; opt. sg. 3. ek hins get, ef it Gymer finnesk vigs ótrauþer, at ykr tij>e vega Skm 24*.
tijinde, n.pl. (norw. tidend, f., fær. tíðindi, n. pl., aschwed. tidhande, tidhende, n., dein, tidende, c.; vgl. mhd. zitunge, ni. tijding) bericht, nachrichten, neuigkeiten: gen. (Freyr) spurþi tiþinda Skm 40 pr 2, konungr spurþi hann (Atla) tif)inda HHv 4 pr 2; acc. segjm á lopte lQng tiþinde ßrk 92, (Dagr) sagþi Sigrúnu tiþindi HH II2 7 pr 6, (Sigurþr) bij>r hana (Sigrdrifu) kenna sér speki, ef hon vissi tifmidi or Qllum lieimum Sd 4 pr 12.
*tif)lega, adv. eifrig: tQggtu tiþlega Am 78*.
1. tíþr, m. (nonv. tid, f., fær. tiö, f. m., aschived. tidh, f. m., dlin. tid, c.; alts. afris. tid, f., ags. tid, ahd. zit) zeit: sg. acc. hann (Fróþi) tók konungdóm . . i þann tif) er Augustus keisari lagþi friþ of heim allan Ort 6.
2. tíþr, adj. (nono. tid, fær. tiöur, adän. tith) 1) vorkommend, gebräuchlich: n. sg. nom. þat vas eige årar titt (t das war früher nicht vorgekommen'), at frá konungdóm kváner gengo Sg 142; 2) angenehm, behaglich: n. sg.nom. titt vasat bíþa Hm 17*; 3) begehrenswert, verlangen oder liebe erweckend, lieb: f. sg. acc. i Gymes gQrf>om ek så ganga mér tíþa mey Skm 62; compar. f. sg.nom. mær's mér tíþare an man manne hveim ungom i árdaga Skm 71.
Compositum: o - tíþr.
Gering, Eldda-Wörterbuch.
tjald, n. (noriv. adän. tjeld, fær. tjald, schwed. tjäll; ags. teld , ahd. zeit) 1) %elt; 2) teppich, Vorhang: pl. dat. tjalde of borg þá tjQldom ok skjQldom! Sg 65*.
6 Compositum (1): stafn-tjald.
tjalda (aþ; norw. tjelda, schwed. tjälla; ags. teldian) nach art eines teppichs od. Vorhangs ausbreiten, mit etw. wie mit einem teppich umgeben: prs. opt. pl. 3. 10 tjalde of borg þá tjQldom ok skjQldom! Sg 65*; part. prt. f. sg. nom. var hon (Brynhildr) i reif) þeiri er guþvefjum var tjQlduJ) Hir 3; n. sg. nom. skjQldom 's tjaldat á skipom yþrom HHv 122. 15 *tj úgare, m. entführ er, räuber ((erraffer' Mhff): sg. nom. verj>r af Qllom (Fenres kindom) einna nekkverr tungls tjugare i trolz hame Vsp 40*. *tjQSoll, m. fessel, xwang (?) : sg. nom. 20 tópe ok ópe, tjQSoll ok óþole, vaxe þér tQr meþ trega! Skm 291.
tól, n. (norw. tol, fær. tol; ags. tól) werJczeug: pl. acc. (æser) tanger skópo ok tól g0rþo Vsp 7*. 25 tolf', num. card. (norw. tolv, fær. tólv, aschwed. adän. tolf; got. twalif, alts. twelif, ags. twelf, afris. twelef, ahd. zwelif) zwölf: tolf hun dro J> tryggra manna HH I262, vask vetra tolf . . es ungom gram 30 eiþa seldak Hir 73.
tolfte, num. ord. (norw. tolvte, fær. télvti, aschwed. tolfte, adän. tolftæ; ags. twelfta, afris. twilifta, ahd. zwelifto) der zwölfte: n. sg. acc. þat kann ek et tolfta, 35 ef ek sé á tre uppe váfa virgelná Hqv 157*, segfm þat et tolfta, hvi þú tiva røk q11, Yafþrúþner! viter Vm 42 *.
tóm, n. genügende zeit, musse: sg. acc. tóm lézk (Hjalle) at eiga teþja vel 40 garþa Am 593.
*tópe, m. raserei(?): sg.nom. tépe ok ópe, tjQsoll ok óþole, vaxe J>ér tQr meþ trega Skm 29*. topt, f. (norw. tuft, fær. adän. toft, 45 schwed. tomt) baustelle; gebäude: pl. acc. nu Skaþe byggver, skir bráþr goþa, fornar topter fQþor Orm 11*. Compositum: sig - topter. tov-, prae fix (nonv. fær. aschwed. adän. 50 tor-; got. tuz-, ahd. zur-) schwierig; in: tor-bønn.
* tor-bønn, adj. schwierig durch bitten zu bewegen: m.sg.acc. vilkat mann trauþan 34