munde springa Gpr 12*; prt. opt. sg. 2. þá være hefnt f)ér Helga dauþa ef .. hefþer matke, nema á hræom sprynger HEII32* (s. KG, Njdla II, 592).

spyrja (spurþa; none. fær. spyrja, aschwed. spyria, adän. spøriæ; ags. spyrian, ahd. spurjan) 1) fragen, befragen (jmd nach etw.: ehn ehs od. at eho): inf. hins viljak nu spyrja, hvat fm heiter Erbl 24, J>ess mon glaþr konungr Geite spyrja, hverr sá maþr sé es måls kveþr Gripe Grp 3 *, bure heimte (Grimhildr) þrágjarn-lega þess at spyrja, hverr vilde sun sy stor bøta Gpr II182; prs. ind. sg. 2. þat es þá reynt, es þú at rúnom spyrr ..: þá hefr hann (ósnotr maþr) bazt, ef hann þeger Eqv 78*; sg. 3. kvaddi Sigurþr hann (Geiti) måls ok spyrr Grp 5, hverr spyrr at þvi? Rm 17*; opt. sg. 1. (mit suffig.pron.) seg, gegn konungr! gørr an spyijak ..: hvat mon fyrst gørask til farn-aþar? Grp 8*; prt. ind. sg. 2. at ætterne etke spurþer Ort 8*; sg. 3. (Freyr) spurþi tíþinda Skm 40 pr 2, konungr spurþi hann (Atla) tíþinda EEv 4 pr 2, spurfje Helge Hjqrleif at því: hefr kannaþa kone óneisa? EEI248, Sigurþr settiz nif>r ok spurþi hana (valkyrju) nafns Sd 1 prl; pl. 3. at BqI verke þeir (hrímfmrsar) spurþo, ef hann være meþ bQndom komenn Eqv 108*, at miþri nótt spurfm þær (Fenja ok Menja), ef eigi leiddiz Mýsingi salt Grt 30; part. prt. m. sg. nom. (Grimnir) sagþi ekki fleira frå sér, þótt hann væri at spurþr Grm 29; sp. epter nachfragen: imper.pl. 2. spyref) litt epter! Am 73*; 2) erfahren (eht): prs. ind. sg. 3. f>at spyrr NifjQþr .. at einn Vølundr sat i Ulfdqlom Vkv 8 *, hon (Sigrun) spyrr þat EE II12 pr 4, alt mon f>at Atle epter finna, es mina spyrr morþfQr gQrva Sg 40*; prt. ind. sg. 3. hann (HjQr-varþr) spurþi at Sváfnir konungr åtti dottur allra fegrsta HRv 5, þat spurfu Guþrún Ghv 9.

sp<£, f. {nonv. spaa in: spaa-dom, spaa-kall, spaa-kjerring; spaa tweissagen', fær. spáa f weissagen', aschwed. spa in: spa-domber, spa-karl, spa-kona; spa weissagen', dän. spaa in: spaa-dom, spaa-evne u. a.; spaa (weissagen'; vgl. ahd. speha, spehon) 1) Weissagung, prophetische begabung: sg. acc. (Herfaþer) fekk spjQll spakleg ok spQ ganda (die selter-

kraft der xaúberwesen' Vsp 302; 2)prophetisches traumgesicht: sg.dat. svå mik nýla norner vekja vilsinnes spQ (durch ein gefahr ankündigendes traumgesicht' 5 Gßr II392.

Compositum: VqIo - spQ. stafn, m. (norw. aschived. stamn, fær. stavnur, adän. stavn; alts. stamn, ags. stefn, stemn, afris. stevne, ahd. stam) 10 1) vorder- oder hinterteil eines schiff es, vorder - oder hinter steven, bes. der erstere: sg. dat. gekk Hlórriþe, greip á stafne Eym 28*, fylker þér truer es þik i fqgrom lætr beits stafne bua EIIv 14*, hverr es 15 skjQldungr sås skipom styrer, lætr gunnfana gollenn fyr stafne? EE1I222, á stafne skal þær (brimrúnar) rista ok á stjórnarblaþe Sd 93; pl. nom. grafner stafnar Gpr II16*; dat. gyldom stQfnom 20 Akv 52; 2) das schiff selbst: sg. acc. úrgan stafn ek hef opt buet EEv 158; pl. acc. leitk þik of sinn fyrr á lang-skipom, þás þú bygþer blóþga stafna EH II 122.

25 Compositum: stafn-tjald.

stafii-tjald, n. xelt das im steven aufgeschlagen wird, schiffsxelt: pl. dat. svá brå styrer stafntjQldom af, at mildinga menge vakþe EEI27*. 30 stafr, m. (norw. stav, fær. stavur, aschwed. staver, adän. staf; got. stabs, alts. staf in: bok-staf, éth-staf; ags. stæf, afris. stef, ahd. stab) 1) stab: sg. dat. (mit suffig. art.) Þórr stingr þá stafnum Griþar-35 veli upp undir ráfit FM 616; 2) runen-buchstabe, rune: sg. gen. vant es stafs vife Am 12h; pl. nom. VQro i horne hvers-kyns stafer ristner ok roþner, ráþa né máttak Gßr II23*; acc. runar mont fm 40 finna ok ráfma stafe, mjQk stóra stafe, mjQk stinna stafe es fáf>e fimbolþulr ok g0rþo ginnregen ok reist røgna hróptr Eqv 142*~3, fmrs ristk þér ok f>ria stafe: erge ok øf)e ok of)ola Skm 37*; 3) im plur. 45 das mit runenschrift aufgexeichnete, worte: pl. acc. ørna mæler sås æva þeger staþlauso stafe Hqv 292, mælte Minis hQfof) fróþlekt et fyrsta orþ ok sagþe sanna stafe Sd 14h; 4) kenntnis, weisheit, ge-50 lehrsamkeit: pl. dat. forvitne mikla kveþk mér á fornom stQfom vif) þann enn alsvinna jQton Vml3; acc. feigom munne mæltak mina forna stafe Vm 55i eino