skorþa (af>; norw. skorda, fær. skoröa, aschwed. skordlia) im gleichgeiuicht erhalten, stützen, auf stützen stellen: part. prt. n. sg. acc. (brúþer berserkja) skeldo skip mitt es ek skorþat hafþak Hrbl 103.
*skó-smiþr, rn. Schuhmacher: sg. nom. skósmiþr Jm veser nó skeptesmiþr nema þú sjQlfom J>ér sér Hqv 1254.
skó-sveinn, m. (fcer. skó-sveinur) {schuhbursche', diener: sg. nom. Skirnir hét skósveinn Freys Skm 4.
skot, n. (norw. fær. adän. skot, aschwed. skut; ags. scot, afris. skot, ahd. scoz) wurf, schuss: sg.(?) acc. åsa ok alfa es hér inne ero J>u 'st viþ vig varastr ok skjarrastr vij) skot Lsl3B.
skota, f. (norw. skota) gefäss mit einem stiel, kelle; in: aust-skota.
skote, m. (ags. scota) schütze; in: and-skote. — Vgl. skyte.
skoþa (aþ; nono. skoda, fær. skoða, aschwed. skof)a, adän. skothæ) 1) umher-schauen, spähen: prs. ind. sg. 3. (enn vare gestr) eyrom hlýþer en augom skoþar Hqv 73; umb sko{)ask eht, sich nach etiv. umschauen: inf. gåtter allar, áþr gange fram, umb skoþask skyle Hqv l2; 2) besichtigen, recognoscieren (eht): inf. hina vilt heidr, Helge! es réþ haf ner skoJ)a fyrre nQtt meþ firom HHv 26 K
skrautoþr, m. verzier er; in: bek-skrautoþr.
skreyta (tt; norw. skrøyta) schmücken, putzen: inf. skyldak skreyta x)k skua binda herses kvQn hverjan morgon Gßr 183; part. prt. f.pl. acc. skreyttar brynjor OþrII20hB.
skript, f. (norw. fær. adän. skrift, aschwed. skript; ags. serift, m., afris. skrift, m. f., ahd. serift, f.) bildliche dar-stellung (auf dem gewebe eines teppichs): pl. dat. hQf{)om á skriptom J)ats skatar léko OþrII153. Aus lat. scripta, n.pl.
skríþa (skreij); norw. skrida, fær. skríða, aschwed. skridha, adän. skrithæ; alts. scridan, ags. seriöan, ahd. scritan) sich gleitend od. kriechend vorwärts bewegen;
a) von schiffen, dahin gleiten: prs. opt. sg. 3. (das erste mal mit suffig. negat.) skrij)ea J>at skip es und J)ér skríjbe HH II30X; prt. ind.pl. 3. or Stafnsnese beit prüf) skriþo ok buen golle HHI242, skip Sigmundar skrijjo frá lande Opr II 163;
b) kriechen (bes. von schlangen) prt. ind.
sg. 3. Sigurþr ok Reginn .. hittu þar slóþ Fáfnis þá er hann skreiþ til vaz Fm 2, er Fáfnir skreiþ af gullinu, blés hann eitri Fm 4, er Fáfnir skreij) yfir grQfna, J)á 5 lagþi SigurJ)!* hann mej) sverþi til hjarta Fm 5; pl. 3. sa (vas harmr) grimmastr, es Gunnare fráner ormar til fjQrs skri{)0 Oliv 174; part. prt. m. sg. nom. lifanda gram lagjje i garþ J>anns skriþenn vas, 10 skatna menge, innan ormom (tder im innern von schlangen bekrochen war') Akv342; n.sg. acc. hefr i hreyse hvar-leif>r skrifjet HHI384; c) von der be-wegung des auf eis- oder schneeschuhen 15 dahin gleitenden: inf. viþ eld skal q1 drekka en á ise skríjm Hqv 821; prt. ind. sg. 3. skreif) Egill at leita Qlrunar Vkv 13, austr skreij) Egell at Qlruno Vkv 61; pl. 3. þeir (Ycelundr ok hans 20 brœþr) skriþu ok veiddu dyr Vkv 4.
skriþr, m. (norw. skrid, n., fær. scrið, n.; ahd. skrit, m., ags. scriðe, m.) die gleitende bewegung des schiff es: sg. gen. á skip skal skriþar orka Hqv 813. 25 skrýþa (dd; fær. skrýða, aschwed. skrytha; ags. scrýdan) bekleiden, schmücken. Compositum des part.prt.: hQr-skrýdr. skríékr, m. geschrei: sg. nom. varj> þá skrækr mikill ok fylgþi brestr FM619, 30 yarj) þá brestr mikill ok fylgj>i skrækr FM 619 Wr.
skrsékton, f. dass.: sg. acc. hvi mynem hér vilja heyra á J)á skrækton? Am604. skro, f. (noriv. skraa, aschwed. adän. 35 skra) stück leder, haut: pl. dat. opt ór sk^rpom belg skilen orþ koma þeims hanger mej) hQm ok skoller mej) skrQm ok váfer mej) vilmQgom Hqv 1338.
skrok, n. lüge: pl. acc. bart skrQk 40 saman (machtest ein lügengewebe' Hil 1392. Vgl. Hkr. FJII, 426: enn of ijmer manna emkak tamr at samna skrQkve; pr os. beispiele bei Fritzner III, 388*. Anders erklärt von FJ, Edd al. II, 12 4h. 45 skunda (af); norw. fær. aschwed. skunda) eilen: prt. ind. pl. 3. feir (þegnar) livat-lega heim skundoþo 0d243.
skúr, f. (norw. aschived. skur, fær. skúrur, m.; got. skura, alts. ahd. scur, ags. 50 scur, afris. skur) regenscliauer: pl. dat. hvé f>au sky heita es skurom blandast heime hverjom i? Alv 173. Compositum: skúr - vQn.