(Guþmn sa) fránar sjóner fylkes liþnar (terloschen}) Opr 113*; n.sg. acc. þítt veitk lif of liþet Orm 532; 3) sterben: part. prt. m. sg. acc. myndega losteg at liþenn fylke jqfor ókunnan armo verja HHv 42 3; pl. nom. lif na mundak nú kjosa es li fm er 'o RHII21*, laug skal gørva þeims likner 'o Sel 34l; dat. nú 'ro brúþer byrgþar i hauge, lofþa diser hjå oss lifmom HR II456; 4) unpersönl. zu ende führen, aufhören machen: prs. ind. sg. 3. hvat lifer manna, þás enn mæra líþr fimbolvetr me{) firom? (tvenn der lointer vorüber ist' Vm 44*, lqtonik því valda, es lif>r þína æve ,dass es mit deinem leben %u ende geht' Am 862; prt. ind. sg. 3. morgen mest vQgo unz miþjan dag lidde (bis der mittag vorüber tvar' Am 49\ lidde randa rym (der schildlärm hörte auf RR 1182.
Compositum des part. prs.: folk -liþande.
liþe, m. 1) gefolgsmann, hrieger: pl. nom. Grafvitnes lij>ar Orm 34*11, langballs (Atla) liþar Oþr II20*; 2) mann überhpt.
Composita: ás-liþar, ver-liþar.
1. liþr, m. (nonv. lid, feer. liður, aschwed. liþer, adän. lid, led; got. liþus, alts. afris. lith, ags. liö, aKd. lid) glied: pl. dat. fjQlkunnegre kono skalattu i faþme sofa, svát hón lyke þik liþom Hqv 112b, halde þér lik at liþom Og 12*, vængbráþer tvær liggja i Yiþofnes liþom Fj 241; acc. baug Jm gef, ef)a f>at (tré) bif)ja mon f)ér læs hvers á liþo Hqv 135*, á lófom f>ær (bjarg-rúnar) skal rista ok of liþo spenna Sd 8*; 2) teil eines grösseren ganzen, bruchstüclc, stück: pl. acc. ef ek øf)le ættak sem Inguuar - Freyr . . merge smæra mølfrnk fni meinkr^ko ok lemþa alla i lif>o (wiirde sie ganz in stücke schlagen' Ls 43*.
2. lij>r, m. günstiger augenblick: sg. acc. sjaidan hitter leiþr i lif) {der unbeliebte trifft nie den geeigneten Zeitpunkt, kommt immer ungelegen' Rqv66*(Hj. Falk, Ark. 5,112; anders FJ, Ark. 14, 202).
3. liþr, m. (norw. adän. lind in: lindorm, aschwed. lind in: lind-ormber; ahd. lint) schlänge; in: linn-venge.
*liþ-skjalfr, adj. wer das volle in schrecken, in verioirrung setzt (?): m. sg. nom. liþskjalfr Loke Fj 34*.
lil>-skj<*lf, f. (Akv 14 V s. liliþ-skjqlf. ljóma (aþ; norw. ljoma, feer. ljóma) leuchten: prt. ind. sg. 3. á fjallinu så hann (Sigurþr) ljós mikit, svá sem eldr brynni, 5 ok Ijómaþi af til himins Sd 3.
ljóme, m. (norw. ljome, feer. ljómi; alts. liomo, ags. lóoma) glänz, strahl, licht: sg. dat. brå ljoma af LogafjQlloni HHI 15\ nema at lif>e lofþungs ljóma 10 bregþe HHII35*, þann (sal) hafa horsker haler of gQrvan or odøkkom ógnar ljoma ({aus stromglanz', d.h. aus gold)Fm42*; acc. sende Qro allvaldr þaþan .. iþgnógan ógnar ljóma biQgnom bjóþa ok burom f>eira 15 RH 122*; pl. dat. af ljómom leiptrer kvQino HHI 15*; bildl. sg.dat. nam at vaxa fyr vina brjóste almr itrborenn (Helge) ynþes ljóma (im glänze des glücks' HHI9\
20 ljónar, m. pl. menschen: gen. mál es dverga i Dvalens liþe ljóna kindom til Lofars telja Vsp 14*. — Zur etymol. vgl. Rugge, Ark. 2, 218, wo auch belege für das anderweitige vorkommen des wortes 25 gegeben werden.
ljóre, m. (norw. ljore, feer. ljóari, aschwed. liuri, adän. lyre) Öffnung im dache durch die der rauch hinaus zieht: sg. acc. fello eitrdropar inn of ljóra Vsp 383. 30 ljós, n. (norw. ljos, feer. ljós, aschwed. lius, adän. ljus) 1) licht, glänz: sg.acc. þar (at Ægis) var lýsigull haft fyrir elds ljós Ls 11, á fjallinu sá hann (Sigurþr) ljós mikit, svá sem eldr brynni Sd 2, 35 fríþra vilk dauþa fara i ljós annat ((in ein anderes licht', d. h. ins jenseits) Am 82*; 2) fackel: pl. dat. meþ brinn-Qndom ljosom ok bornom viþe svá vas mér vilstigr of vitaþr Hqv 993. 40 Compositum: ó-ljós.
ljóss, adj. (norw. ljos, fær. ljósur, aschwed. lius, adän. ljus) 1) leuchtend, glänzend, hell: m. sg. dat. (Kostbera) inte orþstafe at elde ljosom Am 92; acc. ljósan 45 lea skaltu i lújbr bera Fj 301; pl. acc. verf>a Qflgare aller á nóttom dauþer dolgar an of daga ljosa HHII50*; n. sg. dat. (sw.) þik skyle aller eiþau bita þeir es Helga haff>er unna at eno ljósa Leiptrar 50 vatne HHII29*; 2) von glänzender od. toeisser hautfarbe: m. sg. dat. ein nam f>eira (valkyija) Egel at verja .. fafune ljosom Vkv 2*; f. sg. gen. beiþ hann 21*