kalla (måna) hverfanda hvél heljo i Alv 142; 2) sich wohin begeben (til ehs, til ehs stafar, at ehm staf): prs. opt. sg. 3. hugr feim (fiQndom) hverfe til handa fér tneige sich dir mi' Og 9S; imper. sg. 2. hverf til hjarfar Hym 18*; prt. ind. sg.l. (mit suffig. pron.) hvarfk ein fafan andspille frá á yif lesa yarga leifar Oþr Ull1; sg. 3. (Guf rún) hvarf til Niflunga Am 44*, hlæjande Gufrún hvarf til skemmo Ohv 7*; pl. 3. (fórr ok Tyr) hurfo at hQllo es Hymer åtte Hym 7*; 3) sich fortbegeben, verschwinden: prt. ind. sg. 3. Of inn hvarf få Orm 54 pr 6, karl hratt út skipinu ok hvarf fegar Sf23; hv. sér sich fortbegeben: prt. ind. sg. 3. hvarf sér óhrófogr (Gunnarr) andspille frå Sg 46*; 4) mit advv.: hy. aptr zurückkehren: prt. ind. sg. 1. aptr ek hvarf Hqv 98*; sg. 3. Loki hvarf aptr Ls 16; hy. á brot sich fortbegeben : part. prt. m. sg. nom. Reginn var á brot horfinn, mef an Sigurfr vá Fáfni Fm 22 prl; hy. frå dass.: prt. opt. pl. 3. gørfot (Gjúkungar) far festa, áfr feir frå hyrfe Am 34*; hv. i sundr sich trennen: prt. opt. sg. 3. SQOsk til sífan, áfr i sundr hyrfe (ehe man sich trennte' Am 33*; hv. utar sich hinaus begeben: prs. ind. pl. 3. utar hverfa fess feir (feirs?) innar skyle (skyldo?) Fj 16*.
Compositum des part. prt.: fQgn-horfenn.
2. hverfa (ff; norw. kyerva, adän. hyerve; alts. hwerbian in: gi-hwerbian, ags. hwerfan, ahd. hwerben) machen 35 dass etw. sich bewegt: prs. ind. sg. 1. huge ek hverfe hvitarmre kono (ich wandle ihr den sinn' Hqv 161 *; part. prt. f. pl. nom. (rúnar) hverffar yif enn helga mjQf verquirlt, vermischt mit' Sd 182. 40
liverf- lyndr, adj. wankelmütig: n. sg. nom. hverflynt (hvarflynt E) hQfof Hir 22 EF.
hverfr, adj. {norw. kverv; got. hrairbs in: ga - hairbs) beweglich, wandelbar, 45 unbeständig: m. sg. acc. bjóat of hverfan hug menskQgol (Brynhildr) Sg 402; f. sg. nom. hverf es haustgrima Hqv 735.
Compositum: hverf - lyndr.
liver-ge, adv. (aschwed. hvarghi, hvar- 50 ghin; alts. hwargin, ags. hwergen, ahd. hwargin) nirgends: gap vas ginnunga, en gras hverge Vsp 3*, né fat mQtto mærer
ti var ok ginnregen of geta hverge Hym 42, fu hverge mått vinna grand grame HHv 13*, fannk husguma hverge in betra, en husfreyjo hverge verre OþrI93,4 frette 5 Atle, hvert farner være sveinar hans leika, es sá få hverge Am 74*; c. gen. loci: heyr nu, Loke! hvat ek nú )mæle, es enge veit jarfar hverge né uphimens Prk 23, fann baf (Ofenn) slita svefne X0 minom, es hverge lands hræfask kynne Hir 9*.
*hver-gæter, m. kesselhüter, koch: sg. nom. hræddr vas hvergæter Am 58*.
hvernig (d. i. hvern veg) adv. auf 15 welche weise: leitafi Reginn ráfa vif Lyngheifi sy stur sina, hvernig hann sky Idi heimta fQfurarf sinn Rm 11 pr 3.
1. hverr, m. (ags. ahd. hwer) 1) kessel: sg. nom. hverr harfslegenn Hym 132, Týrr
20 leitafe tysvar hrørå, stóf at hvQro hverr kyrr fyrer Hym 34*, sykn emk orf en heilaglega, hvé hverr velle Oþr IIIS*; gen. nu skal Herkja til hvers ganga Oþr HI9*; acc. baf (Æger) Sifjar ver sér 25 føra hver Hym 3*, á minn fafer mófogr ketel, rumbrugfenn hver, rastar djúpan Hym 5*, hófsk á hQfof upp hver Sifjar verr, en á hæloin hringar skullo Hym 35*, (fórr) hófsk af herfom hver stand-30 anda Hym 37*, fróttQÍlogr (fórr) kvam á fing gofa ok haff e hver f anns Hymer åtte Hym 402, sentu at Saxa sunnmanna gram, hann kann helga hver vellanda Oþr III 72; pl. gen. fundo (valtivar) at Æges ørkost hvera Hyml*R; acc. ek viljak ykr hug-fulla två und hvera setja Hym 92, opner heimar verfa of asa sunom, fås hefja af hvera Orm 42*; 2) gebirgskessel, schlucht: sg. acc. heim hvale haf til bøjar ok holt-rifa hver i gøgnom Hym 27*; 3) springquelle, sprudel (Jessen, Zz 3, 37; Mhff, DA V, 9): pl. gen. hapt så liggja und hvera lunde lægjarnlike, Loka ófekkjan Vsp 35*. Compositum: hver-gæter. <
2. hverr, pron. (norw. kver, kvar, feer. hvör, aschwed. hvär, hvar, adän. hver, hvar; got. lyarjis) A. interrogat. wer, welcher (von mehreren); 1) in direkt, frage, a) alleinstehend: m. sg. nom. hverr es sá sveinn sveina, es stendr fyr sundet handan ? Hrbl 1, hverr es så karl karla, es kallar of vágenn? Hrbl 2, hverr á skipet es fu heldr vif landet? Hrbl 14,