faa HIIv 22*, sæll es hverr síþan, es slikt getr fóþa jóþ at afreke sem es (sems R) ól Gjúke (wie deren, wie solche G. zeugte) Am 992 (anders, aber kaum richtig, erklärt diese sätze M. Nygaard, Ark. 12, 117 ff.); 2) dient es zur anknüpfung eines relativen nebensatzes, u. %war bezogen a) auf ein subst., dem keinerlei pron. bestimmungen Mir seite stehen: f æra veit, es fleira drekr, sins til geþs gume der mann der zu viel trinkt, iveiss %u ivenig von sn sinnen (je mehr er trinkt, desto weniger ist er seiner sinne mächtig) Hqv 12 *, kóper af-glape es til kynnes kømr Hqv 17*, opt færhløges, es mef) horskom kømr, manne heimskom mage dem törichten manne der zu klugen kommt Hqv 20*, snaper ok gnaper, es til sævar kømr, Qrn á aldenn mar Hqv 62L, svá es maþr es meþ mQrgom kømr Hqv 62 *, (skal leyfa) kono es brend es, mæke es reyndr es, mey es gefen es, is es yfer kømr, ol es drukket es Hqv 801,3,B, opt fá á horskan, es á heimskan né fá, lostfågrer liter Hqv 92*, lirise vex ok hQvo grase vegr es vætke trøjjr Hqv 118\ stafe es fáþe fiinboljmlr Hqv 142*, óauþogr maþr, es til auþogs kømr, mæle þarft eþa þege VmlOL, Skinfaxe heiter (hestr) es enn skira dregr dag of drótmQgo Vml2v, Vigriþr heiter vqIIi' es finn ask vige at Surtr ok en svqso goþ (das feid auf welchem) Vml81, Vakr ok Skil fingr .. es hykk at orþner sé aller at einom mér (V. und S. .. von welchen ich glaube ..) Orm 545, åsa ok alfa es hér inne ero þú 'st vij) vig varastr von den asen u. elben die hier drinnen sind Ls 13*, hann (Fáfnir) atti ægishjálm er q11 kvik vendi hrædduz viþ vor dem sich alle wesen entsetzten Rm 14 pr 3, kvamtat af þinge, es vér |>at f rægem, at þú SQk søtter du ka?nst von keiner Versammlung, über die wir das vernahmen Am 95l; vgl. Vsp 331 Vm 141 16x 371 Qrm 41 6* 22l 25l 26l 321 391 Skm 21* 351 401 421 Hrbl 66 Hym 7* 1.0* 39* Ls 1. 2* 30* 39* Bdr 2* 12* Hdl 1 - 6U* 7* 25*30* FM57-X1 10u Vkv 5. 21* HHv 7. 55 14* 25x 34 pr 4. 43* HHII 11* 12 pr 1. 16* 42* Sf 3 Orp 36* 40* Rml4pr4 Fm 30 pr 2.37* Sd 4pr 6 Br 9* Qþr 1154 Sg 12 Gßr II332 Akv 24* 26* Am 1* 5* 6* 29x 352 Ohv 152 Ort 2, 5.15; b) auf ein
subst, mit suffigiertem artikel: hverr á skipet es þú heldr viþ landet? Hrbl 14, ek vask i hernom es hingat gørfjesk Hrbl 106, fjQturinn heitir Gleipnir er honum heldr 5 FM82, hann (Níþuþr) sjálfr bar sverþit er Vœlundr åtti Vkv 17 pr 3, sótti Helgi sverþit er Sváva vísaþi honum til das Svava ihm angewiesen hatte HHv 11 pr 2;
c) auf ein subst, mit allr: á gengosk .. 10 mQl q11 megenleg es á meþal fóro Vsp 26*,
sjau hundroþ allra (bauga) os sá seggr åtte Vkv 9*, runar .. allar es alder eignask vildo Orp 172, gleymþak es getet hQfþo bQl oll jQfors Gpr 1I251, deyja frå .. allre it» ørkosto es hann áþr hafþe Am 585;
d) auf ein subst, mit einn od. enge: mér mange mat né bauþ nema einn Ågnarr, es einn skal ráþa .. Gotna lande Orm 2 *, en fríþa frilla kende ástráþ miket eitt es
20 visse Hym 31 þeir af tóko ok þeir á léto fyr einn (baug) utan, es J>eir af léto Vkv IO2, (Vælundr var) settr i hólm einn er þar var fyr landi, er hét Sævarstaþr Vkv 18 pr 2, láteþ enge mann epter sitja es 25 benlQgom bregþa kunne HH 1535; vgl. HHv 352 Bm 2 Ghv 10*; e) auf ein subst, mit poss. pron.: fear sins es fenget hefr skylet maþr þQrf þola Hqv 39*, (konor) skeldo skip mitt es ek skorþat hafþak Hrbl so 103, eiga þin q11, es hér inne es, leike yfer loge Ls 653, Otr hét bróþir várr er opt fór i forsinn i otrs liki Bm 10; f) auf das demonstr. pron. sá, sú, þat (mit od. ohne nomen) welches entiveder 35 a) durch zwischenstehende Wörter von dem es getrennt ist oder ß) demselben unmittelbar vorausgeht: (a) þeim sal es und þolle stendr Vsp 202, þess viþar es vinnask mege mql ok missere Hqv 60!}, 40 þat tré es ríþa skal Hqv 135*, ljóþ ek þau kann es kannat þjóþans kona Hqv 146*, þann hal es mik heipta kveþr Hqv 151*, þeire einne (kono) es mik arme verr Hqv 163*, sá hestr .. es hverjan dregr dag 45 Vm 11*, su Q . . es deiler meþ jQtna sunom grund ok mej> goþom Vm 15 *, sá VQllr es (tauf welchem') finnask vige at Surtr ok en svqso goþ Vm 17*, þær meyjar es liþa mar yfer Vm 48 bør es så enn 50 þriþe, es blíþ regen silfre þQkþo sale der pallast ist der dritte, dessen dach die götter deckten Orm 61, á því lande es ((in ivelchem') ek liggja veit fæsta feikn-